Hva er CCD

NORSK FORENING FOR CORPUS CALLOSUM DIAGNOSER

NFCCD.NO

NFCCD på Facebook

Hva er CCD

 

-Corpus callosum er nervefibrene som forbinder høyre og venstre hjernehalvdel. Normalt er det ca 200 millioner nervetråder i hjernebjelken. Disse styrer informasjon mellom hjernehalvdelene ved de fleste bevisste aktiviteter

Medfødt hjernefeil

Corpus Callosum-diagnoser (CCD) er en sjelden, medfødt hjernefeil der forbindelsen mellom hjernehalvdelene er helt eller delvis borte. Det er en mangelfull utvikling i hjernebjelken.

 

Corpus callosum

Gjennom corpus callosum passerer en mengde informasjon. Hver hjernehalvdel er spesialisert til å kontrollere bevegelser og følelser i den andre halvdelen av kroppen. For å koordinere bevegelser eller å behandle kompleks informasjon, må hjernehalvdelene kommunisere med hverandre. Corpus callosum er den viktigste forbindelsen som gjør dette mulig.

 

Utviklingen av corpus callosum skjer normalt i 5.-16. svangerskapsuke. I de fleste tilfeller er det ikke mulig å vite årsaken til at dette ikke skjer. I noen tilfeller er det sett sammenheng med kromosomfeil, prenatal infeksjon, alkoholsyndrom, cyste eller stoffskiftesykdom i svangerskapet.

 

Det er ingen sykdom og det finnes ingen helbredende behandling, men er noe personen må lære seg å leve med. Nervetrådene som ikke er dannet i fosterstadiet kan ikke dannes i corpus callosum senere.

 

CCD kan gi ulik grad av funksjonshemming

Man kan ikke forutsi hva det kommer til å innebære for et barns utvikling. Tross et felles avvik, varierer problemene fra person til person. Det kan variere alt fra svake lærevansker til alvorlig mental og fysisk utviklingshemming. De som har kompliserte avvik har ofte en tilleggsdiagnose som forverrer situasjonen. Individer som bare har en corpus callosum diagnose uten ytterligere medisinske forhold kan ha en normal inteligens, men kan ha kognitive og motoriske problemer.

 

Utfordringer

Mangelen medfører ofte forsinket utvikling når det gjelder språk, motorikk, og problemer med hukommelse og konsentrasjon.

 

Det er viktig at de som er med barnet kjenner til de problemene som barnet har. Det kan ikke understrekes sterkt nok viktigheten av å starte utredning og systematisk opptrening så tidlig som mulig. Ikke vent å se! Små barns hjerner har stor plastisitet og store muligheter for å kompensere for tap. Det er viktig å komme tidlig i gang med tiltak og fysioterapibehandling i forhold til å gjøre samarbeidet mellom høyre og venstre halvdel best mulig mens hjernen fortsatt har stor plastisitet.

 

I en normalt utviklet hjerne utvikler hele strukturen i hjernen seg før fødselen, men fibrene i corpus callosum vil fortsette å bli mer og mer effektive til tidlig i tenårene. Da fungerer corpus callosum i hovedsak slik den vil gjøre i voksen alder med rask interaksjon mellom hjernehalvdelene. De kognitive og sosiale utfordringene blir derfor mer synlig fra 10-12 års alder.

 

Corpus Callosum-diagnoser er basert på mangel i hjernens struktur, ikke på oppførsel. En diagnose kan kun oppdages ved ultralyd, MR eller CT av hjernen. Symptomene forekommer i ulike kombinasjoner og alvorlighetsgrad. De kan bli tillagt feil årsak, og forveksles med adferdsmessige diagnoser da de i noen tilfeller representerer en rimelig beskrivelse av oppførselen til en person med CCD.

 

Karakteristiske trekk

 

  • Forsinkelse i å nå utviklingsmessige milepæler (f.eks gå, snakke, lese…)
  • Klossete og dårlig motorikk, spesielt ferdigheter som krever koordinasjon av høyre og venstre hender og føtter (f.eks. svømming, sykling, knyte sko)
  • Hypoton, lav muskelspenning
  • Sensitiv for berøring og matens konsistens
  • Kan ha høy smerteterskel
  • Vanskeligheter med bruk av språket i sosiale situasjoner (ironi, vitser, metaforer)
  • Kan misforstå eller ikke skjønne tonefall og bli såret når noen tuller.
  • Syn/motorikk-koordinasjon (trår på andre, skriver utenfor arket)
  • Problemer med sosialt samspill, pga vansker med å forestille seg konsekvensen av sin egen adferd. Vansker med empati.
  • Begrenset forståelse av deres oppførsel, sosiale problemer og mentale utfordringer.

 

I læresituasjonen

 

Nesten alle barna får innlæringsproblemer, og kan trenge ekstra støtte og personlig assistent. På skolen kan de trenge undervisning i liten gruppe, strukturert pedagogikk og ekstra tid for ulike oppgaver.

Med CCD har man vanskelig for å konsentrere seg, noe som kan gi oppmerksomhetsproblemer. Inntrykk kan forstyrre mer enn å stimulere. Derfor kan det være nødvendig å redusere mengden inntrykk siden det er vanskelig å få med seg flere ting på en gang.

 

Man må tilpasse stimulansen individuelt slik at den blir så bra som mulig for hvert barn. Forberedelse og forutsigbarhet er viktig. Forandring i rutinene kan skape problemer.

 

Autisme og dysleksi forekommer i større grad enn forventet hos barn med CCD.

 

Følg med på barnets læringsmønster. La barnet bli en guide for hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

 

Hvordan støtte/ hjelpe for best mulig fungering?

 

  • Hvordan støtte/ hjelpe for best mulig fungering?
  • Rutiner gir trygghet. Forandring i rutinene kan skape problemer.
  • Forberedelse av hendelser og gjøremål gir forutsigbarhet
  • Kan mer enn de kan gi uttrykk for
  • Repitisjon er veldig viktig: Gi mange muligheter for utvikling av automatiserte, overlærte ferdigheter
  • Vansker med komplekse oppgaver: En ting om gangen –ikke flere beskjeder eller sammensatte oppgaver
  • Gi tid til gjennomføring/ ferdigstillelse –tempo kan være et problem. Å fullføre en oppgave gir mestringsfølelse! Dette er viktig
  • Problemer med abstrakt tenking: Vær konkret i forklaringer og eksempler
  • Ikke bruk for mange ord og lange setninger
  • PC er et viktig hjelpemiddel
  • Vansker med resonnement, kreativitet og problemløsing (matte, naturfag, budsjettering)
  • Korte økter med konsentrasjon
  • Det er veldig viktig med ”hjernepauser” uten krav til prestasjon.
  • Trenger sosial trening: Jobb med grunnleggende elementer for samtale og sosialt samvær.
  • Legg til rette for lek og samhandling med andre, gi støtte i situasjoner som blir vanskelige –”nå tror jeg Anna mente…”, vis hva eller hvordan noe kan gjøres.
  • Fysisk trening, alle kan gjøre noe
  • Øvelser der en krysser midtlinja. Tenk diagonale bevegelsesmønstre i kroppen; krabbe, gå på ski, sjonglere
  • God kartlegging av styrkesider –generelt viktig med observasjon for å se hva mestres nå –hva kan gjøres for å komme et steg videre
  • Gi anerkjennelse
  • Vær åpen om utfordringer

 

Kilder:

 

 

 

NORSK FORENING FOR CORPUS CALLOSUM DIAGNOSER